- Der! sa han og smilte. - Ser du?
Jeg så ikke.
- Tenk at du ser gjennom et sort sugerør. Langt borte, helt i enden, er ei rød kule. Det er sola.
Av Kine Fredheim
Sakte fikk jeg justert fokus og blikket. I enden av sugerøret fylte en oransje kule synsfeltet. Med en mørkere og litt ujevn kant. Denne 4,5 milliarder år gamle stjernen som gjør det levelig på planten vår. 109 ganger så stor som jorda og 400 ganger større enn månen.
Astronomiforeningen i Ager er en entusiastisk gjeng. Ikke Røed-Ødegaard style (heldigvis), men på et hyggelig og engasjerende vis. De omlag 50 medlemmene treffes jevnlig, når været tillater det, og observerer. De ser, lærer og drømmer om steder som er så ufattelig langt borte at de fleste av oss ikke skjønner det.
Og denne helgen har de tatt med seg to enorme teleskoper for å vise oss uinnvidde hva det hele dreier seg om.
- De to teleskopene har ulik forstørrelsesevne. Det minste er faktisk både sterkere og dyrere enn det største. Så størrelsen betyr noe, men det største er ikke alltid det beste, ler Trond Hugo Hermansen, leder i foreningen.
- Det er egentlig litt rart at ikke flere er opptatt av universet og verdensrommet. Som barn elsker jo de fleste, både jenter og gutter, planeter og stjerner. Men så fort vi får mulighet til å faktisk skaffe oss litt kunnskap, dabber interessen av. Vi skulle gjerne hatt flere medlemmer, og gjerne flere unge.
Erik er på plass på Odderøya Open. Han er 17, og foreningens yngste medlem.
- Jeg liker astronomi veldig godt. Det er jo uendelig med ting vi ikke vet! Men tenk så mye vi har mulighet til å lære oss. Og tenk alt vi faktisk vet, sier han entusiastisk og forteller om temperaturer, avstander og eksplosjoner.
- Jeg har søkt meg inn på et studium om romteknologi til høsten og håper jeg kommer inn. Det hadde jo vært helt fantastisk å få gå på skole og lære om hobbyen sin hver dag!
Barn og voksne kommer og går, på plassen med de to teleskopene. Mange pappaer og noen mammaer legger øyet mot okularet og studerer den røde, livgivende kula. Noen ser eksplosjonene langs ytterkanten, andre ser de mørke flekkene som "bare" holder 3000 grader.
Men det er ikke tvil; nysgjerrigheten pirres av det vi vet lite om. Det uforklarlige og mystiske. Kanskje vil en Sørlandsjente eller -gutt en dag ta steget ut i det store verdensrommet? Da har kanskje reisen begynt i astronomiforeningen, eller til og med her på Odderøya Open.