Tekst og foto: Marte Krogstad
Skaper smell i studioene
Sammen har Camilla Prytz og Arne Vilhelm Tellefsen laget en helt original street art kolleksjon med gensere og t-skjorter som besøkende kan kjøpe. Med på produksjonsteamet er også Cecile Klouman Kalleberg (midten i bildet) som driver tekstildesign på fritiden, og hun stiller med egen bukse- og skjørtkolleksjon. (I bildet over viser Prytz og Kalleberg frem to buksedesign, mens Tellefsen viser frem et av street art designene). Som første og eneste gang skal også Prytz selge tidligere modeller av glassmykker hun har laget, og sammen ønsker de at besøkende skal få en opplevelse utenom det vanlige.
– For årets arrangement skal vi skape smell i studioene våre. Vi har tenkt til å lage verdens kuleste butikk i likhet med butikker som en finner i de store internasjonale byene. Bakgrunnen er at vi syntes det må være litt New York og Paris også her på Odderøya. Butikken er også for å markere at vi er naboer og at det skjer noe felles i huset. Til vanlig driver vi med forskjellige ting hver for oss, men street art er et felles inspirasjonsfelt. Alt vi skal selge er håndlaget som gjør utvalget unikt og originalt, og nå har vi fått agentur på American Apparel og får de kuleste t-skjortene å trykke på. Vi må ta verden til Odderøya, og dette er en god start, sier Tellefsen og Prytz.
Frihet i arbeidet
Kunstnerne har også fått Dampbageriet til å stille med eget serveringstelt der besøkende kan få kjøpe mat og drikke. De kan fortelle at årets tema som er «Fyr og Flamme passer godt til deres engasjement i arbeidet.
– Vi har snakket om å ha en pop-up shop lenge og da passet det å legge det til Odderøya Open for vi er jo i fyr og flamme. I fjor var det veldig mye kule og forskjellige prosjekter på øya, og det er en styrke som gjør at folk kan gjøre hva de vil, og at det er en frihet i det. Frihet er jo en ting vi jobber med, for hvis det blir for mye rammer så trives ikke noen av oss. Odderøya Open er et arrangement der det skjer noe, og jeg syns det er allright å stille opp når folk tar initiativ og er med på å arrangere felles arrangementer. Vi er utrolige heldige som har verksteder her på øya, det er jo faktisk sånn at en må klype seg selv i armen når en kommer på jobb. Da er det allright å gi noe tilbake og la folk se hva du driver med, forteller Pryts og Tellefsen.
Less is more
I likhet med tidligere prosjekter har arbeidet med årets arrangement vært resultat av iveren til å få ting gjort. Ved å sette produktivitet og handling i forsetet får de gjort mye ved å gjøre lite.
– Mellom oss tre er samarbeidet veldig lett fordi vi er veldig gira, og alle er flinke og snille mennesker som får ting gjort og det er ikke noe tull. Jeg har samarbeidet med utrolig mye mennesker opp gjennom tidene, og det blir som regel altfor mye møter og jeg orker det ikke. Jeg har bare lyst til å gjøre noe, og Arne og Cecilie er noen skikkelige pådrivere så vi har en kjemi som fungerer. I starten av samarbeidet med Arne så kjente vi hverandre egentlig ikke, men jeg husker at det var veldig lett å jobbe med han. Vi hadde møter på ett minutt for vi ble fort enige og så bare gjorde vi det, og vi fikk til veldig mye ved å gjøre veldig lite syns jeg. Denne arbeidsmetoden fungerer ennå, så foreløpig er alt bare fryd og gammen, forteller Prytz.
Blir inspirert av hverandre
Tellefsen er enig i oppfattelsen til Prytz, og blir selv inspirert av kvinnene han arbeider med.
–Når en gjør ting sammen krever det mye arbeid, men det går mye fortere. Det er mye mer dynamiske prosesser sammen med folk som er gode håndverkere og som en har god humor med, det er positivt. Jeg blir inspirert av Camilla og Cecilie når det gjelder det håndverksmessige, presisjonen og evnen til å forenkle noe veldig kjapt. Jeg har drevet mye med landskapsmalerier de siste fem årene, og for min del er deres fargebruk og former vanskelig, så det er veldig inspirerende å se på deres arbeid. Jeg har veldig respekt for de andres måter å jobbe på, sier Tellefsen.
Selvironi ble stor suksess
Starten på samarbeidet mellom Prytz og Tellefsen var deres felles interesse for street art. Etter å ha stiftet bekjentskap under et fellesmøte i 2012 gikk de sammen og lagde en vegg som blant annet har fått oppmerksomheten til Norges mest kjente kunstkritiker.
– Vi satte opp en street art vegg ved inngangen til Odderøya, og til å begynne med gjorde vi det litt humoristisk for å kunne ha selvironi ved at en begynner med noe sånt i 40-årene. Vi kledde oss ut som gatekunstnere, og i likhet med Banksy, var meningen at ingen skulle vite hvem vi var. Nå vet vel alle at det er oss, men vi fikk mye oppmerksomhet. Blant annet var Arne var på forsiden av Fædrelandsvennen i en gassmaske dress, forteller Prytz smilende.
Veggen har blitt populært for både nye og etablerte kunstnere, og hyppig og variert bruk er helt i tråd med hovedintensjonen til Prytz og Tellefsen.
– Vi ønsket at alle skulle kunne utfolde seg kunstnerisk på veggen. Nå har den stått i halvannet år, og det har vært utrolig mye fint som har blitt laget på den. Både av kunstnere vi kjenner på øya og ukjente som er unge gatekunstnere. Vi har egen Instagram- og Facebook side der vi legger ut bilder hver gang det skjer noe nytt. På disse sidene blir vi faktisk fulgt av Bjarne Melgaard og Tommy Olsson, og han er den mest kjente kunstkritikeren i Norge. Det er tydelig at veggen blir lagt merke til, og det er gøy, forteller Prytz.
Etablert undergrunn
Samfunnets oppfattelse av street art har utviklet seg radikalt de siste tiårene fra å være ansett som noe ulovlig, til å bli allment akseptert. Tellefsen var en av de i første i Kristiansand til å begynne med kunstformen, og har sett utviklingen på nært hold.
Tellefsen i gang med nytt verk
– Det var kanskje 5-7 stykker i to forskjellige gjenger i Kristiansand som holdt på med street art på tidlig 80-tallet. Da graffitien kom var det ganske undergrunn og sint, noe som tiltalte meg. Jeg hadde hele tiden tegnet, og drev med maling, tegneserier og graffiti. Istedenfor å spille fotball eller andre ting hadde mine kompiser og jeg prosjekt hvor vi utviklet oss gjennom musikk og male ting på veggen. I 1984-85 var street art veldig forbudt, farlig og eksotisk, og utover 90-tallet ble det nærmest utkjempet en krig mot kunstformen. I dag er det egentlig blitt veldig etablert, sier Tellefsen.
Veggen skapte stor engasjement hos kunstnerne, og Prytz kan fortelle at hun verdsetter friheten i kunstformen.
– Vi ble supergira av å drive med street art på veggen for det er en frihet som jeg liker ved at det er fritt for alle. Folk kan fjerne det som er laget og gjøre noe nytt for det er ingen som eier det, og en kan heller ikke tjene noen penger på det. Det er veldig spennende at den har blitt brukt så mye, og etter hvert har jeg skjønt at det er virkelig et miljø for det her i Kristiansand, sier Prytz.
Nye løsninger i oppbrukt design
Til vanlig jobber Prytz med glassmykker, sølv og emalje. Smykkene ønsker hun skal gi en positiv opplevelse og bruker blant annet tradisjonelle symboler til å skape en ny mening.
Prytz viser frem et tidligere glassdesign av en flott påfugl
– Skapertrangen har vært en del av meg siden barndommen, og jeg prøver å tenke at mine ting skal være tidløse og formidle noe positivt ved å bruke positive symboler. Jeg bruker stort sett symboler som har vært brukt eller er oppbrukt, og så finne på noe nytt med de. Det er helt topp for meg. Jo mer hjerte og kors har blitt brukt jo bedre. Dette er fordi folk har et forhold til de symbolene som ligger langt inne i sjelen deres. Hvis en klarer å lage sin egen versjon av det, da blir jeg lykkelig. Så jeg vil formidle at det er mer enn bare et smykke, at det skal bli en del av deg. Jeg er veldig opptatt av at det skal være ordentlig med kvalitet som kan holde i mange år.
Bringe liv til en døende kultur
Hennes neste prosjekt er emalje, og hun brenner for å bring liv i den døende kulturen i norsk håndverk.
– Per i dag blir alle mine ting laget i Norge, og jeg er veldig opptatt av at det skal være norsk, lokalt og kortreist. Norsk håndverk holder på å dø ut, og jeg brenner veldig for å få liv i det igjen. Planen min for neste år er derfor emalje 2015. Jeg har akkurat fått en emaljeovn som Grethe Prytz hadde, og skal prøve å lage noe helt nytt. Jeg har også tenkt å lage en emaljebok til neste år, i tillegg til å lage mange flere smykker. Til neste år har jeg også 20 års jubileum, så det skjer masse fremover og det liker jeg, forteller Prytz.
Sørlandsnatur malt i stykker
Tellefsen sin kunstneriske bakgrunn skiller seg fra Prytz ved at han jobber med maleri, tegning, foto, trykk og graffiti. I sommer avsluttet han et fem års maleriprosjekt med kunstutstilling på BI-Z. Landskapsmaleriene tok et oppgjør med den sørlandske idyllen
– Maleriprosjektet som jeg holdt på med i fem år handlet mye om at sørlandsnaturen er malt i stykker og blitt idyllisert. Et fokuspunkt i maleriene ble min interesse for Odderøya sin historie, og jeg opplever naturen her som tvetydig. Det er også fordi jeg tror folk flest kjenner naturopplevelsene gjennom blant annet militæret, og naturen er ikke så idyllpreget slik den ofte blir representert i malerier. Jeg vet hvordan det er å bo ute i en eller annen busk, og jeg er jo et turmenneske, så Kristiansands byfisk jeg kan bli. Derfor syntes jeg det er interessant å fordype seg i tvetydig natur, forteller han.
Wunderbaum på veggen
Prosjektet fremover beveger seg i en helt annen retning, noe han er gleder seg over.
–Etter fem år med maleri vil jeg nå gå litt tilbake igjen til utgangspunktet og bevege meg mer opp mot interessen i graffiti og skilt. Fokuset er skilt som folk har hjemme som blant annet Carpe Diem, Home Sweet Home, og det mest brukte treet i Norge, sier han med glimt i øyet og referer til et trykkbilde han har laget som viser en Wunderbaum skog.
– Jeg er veldig glad i språk og ord, og det er jo gøy å tulle med det fordi en balanserer på en fin linje og skaper ulike inngangsporter for forståelse. Enn så lenge er det mitt nye prosjekt fremover, og etter utstillingen i sommer har det vært forløsende å ikke jobbe så mye med landskapsmalerier, sier han og ler.