Av Lene Dalgård
Petter Sandell som står for månedens utstilling på Vaktbua på Odderøya, ønsker først og fremst å fremheve hvordan stedet fungerer som en inspirasjonskilde for utrolig mange, ulike mennesker. Elisabeth Labdon som driver Vaktbua, åpner scenen for både legendariske artister og debuterende studenter fra Universitetet i Agder. Her settes ingen sjangergrenser. På samme måte kan man oppleve utstillinger med alt fra etablerte kunstnere til en som meg: Uten all verdens å vise til fra før, men som gjerne vil få til noe med bildene, forklarer han.
Bilde: Vaktbua på Odderøya
Tittelen på utstillingen som nå gjester Vaktbua har Petter kalt The Human Element. Dette viser til noe han kaller for en tynn tråd gjennom alle bildene. Og dermed er vi i gang med en samtale om hva som fenger hans interesse når det gjelder fotografi. Jeg tenker på den ekstra spenningen det gir et bilder av natur eller arkitektur, når mennesker er med på å skape dimensjonene, forklarer han. Men også bilder som fanger unike øyeblikk, tett på mennesker i ulike situasjoner.
Bilde: Petter Sandell
Mange av Petters fotografier er sort-hvitt. Å fjerne fargene er et valg jeg gjør fordi jeg er tiltrukket av klassiske sort-hvitt bilder, forklarer at han. På spørsmål om han har noen forbilder i så måte, trekker han frem fotografkollektivet Magnum Photos. Dette er en eksklusiv gruppe foto-journalister som for 70 år siden slo seg sammen og dannet sitt eget internasjonale byrå for å støtte og fremme selvstendig fotografisk arbeid av høy kvalitet. Her finnes det mange ikoniske bilder å la seg inspirere av. Men jeg er ikke konsekvent i forhold til å velge sort-hvitt bilder, skyter Petter inn.
Ofte finner Petter inspirasjonen til å fotografere i noe som gjør et visuelt inntrykk på ham der og da. Det kan være en kombinasjon av et landskap eller arkitektur som lyssettes og kaster skygger i en soloppgang eller solnedgang. Plutselig ser man motivet i et helt særskilt lys, forklarer han entusiastisk. Når man etter hvert blir god på å fange dette lyset, trenger man ikke å justere fotografiet hjelp av bildebehandling i etterkant. Det er en tilfredsstillelse i det.
Hva er et godt bilde for deg, Petter? - Det er komplisert å svare på. Smak og behag er selvfølgelig alltid en del av svaret. Men gode bilder vil alltid være gode bilder på den måten at man ikke trenger å justere dem i etterkant. Og så er det jo noen regler for komposisjon som danner et utgangspunkt for det man opplever som godt. Samtidig er nok det viktigste for meg at bildet får meg til å føle noe. Det må ha et snev av spenning, forklarer Petter ivrig. Det som bare er vakkert, har ikke samme fascinasjon. Det trengs dynamikk, stemning, atmosfære og miljø. For meg er det gjerne mennesker som skaper den nødvendige kontrasten og blikkfanget som balanserer og gir noe ekstra til naturen, om den er aldri så spektakulær eller vakker. Som fotograf er den menneskelige tilstedeværelsen med bevegelse og gester et øyeblikks hendelse som jeg vil fange. Like plutselig som et øyeblikk oppstår, så er det borte igjen.
Petter har annet arbeid som betaler til livets opphold, men han er samtidig mer enn en hobbyfotograf. Fotografering er en hovedinteresse som jeg bruker mye tid på, forteller han. Petter har solgt bilder i forbindelse med utstillinger, til reklame og noe til fotoblader. Dette dekker omtrent en brøkdel av det fotoutstyret koster, ler han og presiserer at han holder på med dette fordi det er moro. Det er ikke bare en mangfoldig musikkinteresse som drar han til ulike konserter. Petter fotograferer gjerne og ofte på ulike konsertscener i byen og på oppdrag for festivaler som Sørveiv og Punkt. Samtidig forteller han at opplevelsen av konserten intensiveres ved at han tar bilder. Kameraet gjør at jeg er veldig tilstede, sier han.
Jeg spør Petter hva han tenker om bildestrømmen på sosiale medier og at vi er blitt så utrolig mange hobbyfotografer som deler bilder på nett. Bildeproduksjonen er rett og slett enorm. Svaret jeg får er todelt. Det er jo litt synd når hurtigformater som snapchat og instagram domineres av fotografier i alt for sterke farger som roper om oppmerksomhet i jakten etter ”likes”. Dette stimulerer kanskje ikke så veldig til fotografisk kvalitet, sier han forsiktig. Når det er sagt, så var det sosiale medier som for ca. 6-7 år siden viste meg veien til et større publikum enn egen familie, og dermed ga inspirasjon til å jobbe mer og mer med fotografi. For egen del inspirerer responsen fra andre til å ta et steg videre, forklarer han.
Etter hvert ble neste steg å stille ut bildene og for et par år siden debuterte Petter med sin første utstilling på Kirkens bymisjon. Denne utstillingen var et prosjekt bestående av bilder fra ett års arbeid for FN på Haiti. Den gang var temaet geografisk knyttet til Haiti og var en blanding av portretter, gatefoto og landskap. Det er tatt med 2-3 bilder derfra til utstillingen på Vaktbua, forklarer Petter.
Generelt er bildene som vises på Vaktbua fotografert på flere ulike reiser i USA, Karibien og andre steder. Men, det er ikke en reiseblogg, presiserer Petter. Jeg er opptatt av hvordan mennesker lever og gjennom kameraet observerer jeg og prøver å ta pulsen på de stedene jeg reiser til. Det å lage en utstilling og gjøre et utvalg blant tusen bilder, har vært en krevende øvelse. Jeg har fått litt hjelp av Alf Solbakken og av Elisabeth på Vaktbua, smiler han og forteller at han blir nok å treffe på Vaktbua i helgens arrangement, om enn ikke under hele åpningstiden. Det var jo utrolig gøy at Odderøya Open klaffer med akkurat denne utstillingen, avslutter han.
Dermed gjenstår det bare å ønske velkommen innom til Vaktbua og Petter Sandells fotoutstilling. Under Odderøya Opn står Elisabeth klar med kaffen og holder åpent kl. 12-17 lørdag 5.11 og søndag 6.11. Let også gjerne opp Petterphoto på bildenettsteder som Instagram, Flickr og 500px.