Du får den på Turistkontoret i Bryggebakken, hotellene i byen og i Kafeen (Krutthuset) på Søndre Batteri.
Lay-out og trykk: Gevir/Stav. Illustrasjoner: Trond T-reklame.
Tekst og illustrasjoner følger her – tilrettelagt for internet:
Odderøyas Venner
Odderøyas Venner ønsker å ivareta de kulturelle og geografiske særtrekk som Odderøya innehar i dag. Vårt mål er å bevare øyas historie og minnesmerker som vitner om folks vilje til å verne om land og frihet. Området skal være fritt for alle og et sted der livsgleden dominerer.
Vi ønsker å ivareta øyas grønne områder og utvikle den stedegne fauna og flora. Odderøyas Venner vil være en ressursguppe som offentlige myndigheter og andre kan forholde seg til og samarbeide med i saker angående Odderøya. Vi ønsker å øke befolkningens kjennskap til og kunnskap om Odderøya. Nicolai Wergeland uttalte om Odderøya i begynnelsen av 1800-tallet: “Øen beviser byen så mange og viktige tjenester. Den velgjørende Odderø er byen en pålitelig avleder, et vern mot himlens vrede og et skjold mot lynstrålen. At denne noensinde har slått ned i byen er ingen bekjent, men derimot foregår nesten ingen sommer uten hin ø eller vannet omkring den har måttet føle dens kraft.”
En vandring på Odderøya
Etter at du har parkert bilen, starter rundturen på Odderøya allerede i Gravane. Vend deg mot syd og du vil se den markerte Lasaretthøyden. På sørsiden av brua over Gravanekanalen ser du rester etter svingbrua som ble bygget i 1901 - 1902. Gå gjennom porten og følg asfaltveien til du ser dalen nedenfor Lasaretthøyden. På din venstre side ruver Lasaretthøyden og under denne Salamanderdammen.
Lasaretthøyden (Bilde øverst)
Lasaretthøydens bebyggelse utgjør den eldste del av bygningsmassen på Odderøya. Den består av festningsmur og kruttårn fra rundt 1700, og to lasarettbygninger fra 1801 - 1804. Tidligere omfattet anlegget også et likhus og en vaktstue som ble brukt som brannvakt for byen.
For isoleringens skyld ble det bygd en mur fra karantenehavnen opp til lasarettet. I begynnelsen av 1800-tallet viste det seg at lasarettet trengte en bygning for å ha forbindelse med omverdenen når det var smittssomme sykdommer der ute. Den ble oppført ved festningsbrygga ved Christianholm. Bygningen fikk navn av “parloir” - talestue. Fortsett langs grusveien. Ved toppen av bakken bør du ta en avstikker ut på fjellet for å nyte utsikten over karantenehavnen.
Kanon fra 1800-tallet og 9. april 1940
Karantenestasjonen/-havnen
1. juli 1831 ankom vel 100 skip som ble lagt i karantene. Dette året var et vanskelig år slik at Hannevika også måtte tas i bruk som karantenehavn. Fra begynnelsen av var det meningen at karantenestasjonen i Kristiansand skulle betjene Norge, Danmark og Holstein. En tid var den internasjonal i det flere europeiske stater ga sitt bidrag.
Hvis det kom større eller flere skip på en gang, måtte de derfor ligge på reden for den “ moorring” (fortøyningsring) som var satt på et passende sted for å gi de større skipene den fullkomne sikkerhet. På den største holmen - Blegerøya - i karantenehavnen ble det bygget et pakkhus som ble benyttet til desinfisering av lasten ved røyking, rensing og lufting. Karantenehavnens opprinnelige navn var Hullet eller Odderøyhullet som ble brukt helt til lasarettet ble bygd. Den innerste delen ble kalt Bendiksbukta. Bukten nærmest kirkegården ble i 1880 - 1890-årene av mange kalt Kjerregårdsbukta.
Kolerakirkegården/Kjerregårdsbukta
En del av skipene som kom inn til karantenehavnen hadde hatt dødsfall forårsaket av kolera ombord. På slike skip ble det en grundig rensing og lufting, tildels også røyking av last og rom. De syke som døde på lasarettet ble begravd på Kolerakirkegården. Før karantenestasjonen ble anlagt ble pest-døde begravd på Hospitalkirkegården. Østre strandbatteri ligger på høyden sørøst for kolerakirkegården. Seg imellom kalte soldatene batteriet for “Alkebatteriet”.
Østre Leir
Ligger på sletten rett over Kolerakirkegården. Parkmessig fint område. I 1807 ble Østre batteri anlagt her. Murverkene i forkant av plassen er godt bevart i likhet med husmurene i plassens bakkant. Husmurene er fra begynnelsen av forrige århundre. I sørenden av Østre leir, fra sjøkanten på skrå oppover fjellet, ligger Odderøhulen, eller det som også ble kalt Sjørøverhula. I dette området er det funnet rester av boplasser fra steinalderen. Forsett turen fra sørenden av Østre leir og følg stien mot Maskinstasjonen. Langs stien bør du merke deg formen på den del trær som er påvirket av sterk vind.
Maskinstasjonen og Tjernet
Maskinstasjonen ble anlagt i 1902 - 1903. Stasjonen var kullfyrt og skulle sørge for strømforsyning til de tre lyskasterne på Odderøya og til fjernstyringsenhetene i hovedkommandoplassen. Vann til dampmaskinen fikk stasjonen fra en brønn som var gravd ut i et myrområde nord-øst for stasjonen. Usikker vanntilførsel førte til at det i 1909 ble støpt en demning nederst i myra. Dermed ble myra til det tjernet vi ser i dag og brønnen er blitt liggende midt i tjernet. Det sekskantede brønnhuset i tre er for lengst borte, men selve brønnen kan du ved liten vannstand fortsatt se. I tjernet er det salamandere. Kjøreveien ut til maskinstasjonen har fått navnet Rosenvolds vei etter stasjonens sivile maskinsjef som ble drept den 9. april 1940. For å komme til Odderøyas sydspiss kan du nå velge stien i skjæringen over maskinstasjonen, eller stien som går nærmere sjøsiden til vaktmannsboligen og Søndre batteri.
Maskinstasjonen
Vaktmannsboligen, Søndre batteri og krutthuset
Den eldste del av bygningsmassen på sydspissen er fra tidlig på 1800-tallet og består av en vaktmannsbolig fra 1812 og et krutthus fra 1853 oppført i tilknytning til Søndre batteri. Krutthuset er oppført i bruddsten. I 1812 ble det anlagt et batteri av gråstein med jordbrystvern for seks 18 punds og fire 8 punds kanoner. Det lå 80 fot over sjøen og bestrøk innløpene til Østerhavnen og Vesterhavnen. Søndre batteri ble nedlagt i 1872. Turen videre går nå opp Viljebakken til toppen av Odderøya eller ta turen ned til Odderøya fyr og fortsett opp Fyrgangen forbi Vestre batteri.
Vaktmannsboligen - (Nå Kafèen)
Odderøya fyr
I 1828 foreslo fyrkommisjonen at det skulle bygges et fyr på Odderøya som havnefyr for Kristiansand. Fyret ble tent i november 1832. Bygningsmassen fra 1874 er godt bevart. Trappen fra fyret opp gjennom det bratte fjellet hadde opprinnelig 126 trinn og ble benyttet flittig fram mot 1905.
Odderøya fyr
Utkik eller Toppen
På gamle kart kalles stedet Overbjerget. Da kong Fredrik IV i 1704 inspiserte Odderøya, omtales et utkikkstårn på toppen av øya “hvorfra en kunne se langt ut i havet”. Navnet “Utkik” har trolig sammenheng med dette tårnet. For øvrig bygget turistforeningen et utkikkstårn her i 1895. Toppen er navnet på stedet som er brukt etter okkupasjonen. Innenfor toppområdet finner du flere kanonstillinger, hovedkommandoplassen og Haubitzgangene. Kystsignalstasjonen på Odderøya ble anlagt på toppen av øya i 1807 på ruinene av den gamle Stjerneskansen. Signalstasjonene rundt kysten var en del av et varslingssystem for kystvernet.